Gratulerer med samenes nasjonaldag 6. februar!
Lihkku sámi álbmotbeivvin! 
Gratangen er en kommune med innbyggere som har ulik bakgrunn, kultur og identitet. På 1800-tallet var deler av vår landsdel beskrevet som arena for tre stammers møte. Samer, kvener og nordmenn forvaltet sine kulturer, identitet og former for hverdagsliv i landsdelen i den grad man kunne, avhengig av sanksjoner eller aksept. Historien forteller oss at hverdagen og sameksistensen ikke har vært enkel, og vi kjenner alle til fornorskningsprosessen. Fra omtrent midten på 1800-tallet og til 1960-tallet, drev Norge fornorskningspolitikk som var rettet mot samene og andre minoritetsgrupper. Målet var å fornorske samer, kvener og andre grupperinger, og begrense deres språk og kultur. Et av tiltakene for å gjennomføre dette, var å plassere samiske barn på internatskoler. Dette er en historie Norge som nasjon ikke er stolt av. Etter andre verdenskrig og frem mot 1960-tallet avsluttes den målretta fornorskningspolitikken, og holdninger til minoriteter endrer seg gradvis. Skoleloven av 1959 bekrefter dette, hvor samisk språk igjen kunne brukes i skolen. Konflikter og debatter vedrørende samiske spørsmål dukker oftere og oftere opp på den offentlige agenda. Alta-aksjonen (1981) er blitt et symbol på brytningen til en annen tid, hvor aksept for samers kultur, språk og samfunnsliv modnes. Flere endringer i lovverk på 1980-tallet underbygger dette, i tillegg til etablering av Sametinget i 1989. Mye har endret seg siden da, men via formidling av Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid og presentasjon i juni i fjor, så fikk nasjonen Norge høre harde fakta om både fjern og nær fortid om resultatet av fornorskningspolitikken, og den urett som er gjort ovenfor samer, kvener og norskfinner. Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, ordla seg slik:
«Fortsatt opplever folk urett og negative virkninger som har sine røtter i den lange historien med fornorskingspolitikk. Nå er det tid for et oppgjør med nasjonens urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.»
Som menneske, som innbygger og som folkevalgt tar jeg avstand fra det man fremdeles kan oppleve som negative virkninger med røtter tilbake til fornorskningsprosessen. Man blir overrasket over ulike hendelser og utsagn som utspiller seg på sosiale media, eller i hverdagen til hvermannsen. Dessverre også her hos oss. Rykende ferske hendelser kan hentes fra åpninga av Europeisk kulturhovedstad Bodø 2024 som blir drøftet på sosiale media. Dette har resultert i flere innlegg og kommentarer, hvor man føler man går flere tiår tilbake i tid, dessverre! En med samiske røtter på FB reflekterer etter åpninga av kulturhovedstaden Bodø 2024 at mange er stolt over at åpninga gir mye plass til samisk kultur, men samtidig erfares det på sosiale media at dette ikke bifalles hos alle. Ulike debatter pågår i etterkant av dette. En del viser mangel på respekt for hverandre som menneske, samt kultur, språk og identitet. Med andre ord, man sanksjoneres bort. Dette må bekjempes i det daglige: i hvert hjem, i skole, på fritidsarenaer og på arbeidsplasser. Det viktigste hver og en av oss kan gjøre er å respektere hverandre for vår bakgrunn, våre røtter, vår kultur og vår identitet – 365 dager i året. Mine tanker går tilbake til Amanda Gorman´s fantastiske formidling av sitt eget dikt «The Hill We Climb» under Bidens innsettelse som president januar 2021. Diktet kan relateres til utfordringer vi selv som nasjon står ovenfor, jfr sannhets- og fornorskningskommisjonens funn og resultater. Det handler om å respektere hverandre, forsvare likhet, bygge broer og fellesskap!
Se eventuelt vedlagt lenke for å se Amanda Gorman fremføre eget dikt: The Hill We Climb: https://www.youtube.com/watch?v=LZ055ilIiN4
Likevel – til tross for at vi opplever ord og handlinger i det offentlige rom som gir oss følelsen av å gå flere skritt tilbake, så har vi oppnådd resultater lokalt, regionalt og nasjonalt! Sametinget som institusjon i 1989 var en viktig bekreftelse ovenfor det samiske folk til å bli respektert for sitt språk, kultur og samfunnsliv. Andre institusjoner, organisasjoner, foreninger og individer har utviklet og preget samisk kultur og identitet i positiv retning i by og bygd. Noen ganger alene som samiske aktører, men andre ganger hånd i hånd med norske aktører. Det er derfor viktig å ikke kun fokusere på motsetninger og ulikheter, men løfte blikket å se hvilke broer som er bygget. Mari Boine er en samisk artist som med sitt budskap og stolthet har vunnet respekt, ikke bare hos sitt eget folk, men også nasjonalt og globalt. Hun viser styrke og tro i sin identitet og kultur, og vinner respekt hos både Kong Salomon og Jørgen hattemaker. Boine har banet vei for
ikke bare samisk musikk, men samisk kultur, språk og samfunnsliv. Det er status i det å bære kofte, til hverdag og fest, og det er status å kunne språket til hverdag og fest. Selvsagt vil dette variere fra bygd til bygd, men vi er kommet mye lenger og har oppnådd mål om større likeverd og respekt siden 1980-tallet. I vår region har vi to samiske språksentre, samiske foreninger og folkevalgte, vi har samiske forfattere, kunstnere og artister, syersker og handverkere som fremmer samisk kulturarv. Vi må derfor uttrykke optimisme, og ikke la nettroll, negative bisetninger og mobbing være med på å ødelegge reelle framskritt, ei heller vår tro på framtida til flere bestigninger, samarbeid og fellesskap på tvers av kulturer. Oppfordringene er tostemt:
«Rekk ut ei hand, i stedet for å slå den unna» & «Blås aldri ut andres lys for at ditt eget skal få skinne i fred!»
Lihkku beivviin!
Gratulerer med dagen!
Anita Karlsen
Ordfører
Gratangen kommune