Gammen på Skifte
Boliggammen ble bygd av kvenen Johan Fredrik Mikkelsen rundt 1854. Kvenene kom fra Finland og grenseområdene mellom Finland og Sverige.
Gammen er en samisk kroksperregamme (bælljegoahti) – samme type gamme som de samiske nabofamiliene på Skifte bodde i på denne tida.
Skifte er den grenda i Gratangen hvor man finner det mest typiske eksemplet på det vi her nord kaller «tre stammers møte» – møtet mellom nordmenn, samer og kvener.
Boliggammen ble bygd av kvenen Johan Fredrik Mikkelsen rundt 1854. Gammen er en samisk kroksperregamme (bælljegoahti) – samme type gamme som de samiske nabofamiliene på Skifte bodde i på denne tida.
Det åtte-kantede hovedrommet, som opprinnelig hadde tre vinduer, er på rundt 16 kvadratmeter. I tillegg kom det tidligere inngangspartiet til gammen; dette rommet ble kalt fordøra og inneholdt også ei grue. Fordøra hadde et areal på rundt 8 kvadratmeter.
Kvenene kom fra Finland og grenseområdene mellom Finland og Sverige. Johan Fredrik Mikkelsen var født i 1823 i Pajala nord i Sverige. I lang tid hadde det med ujevne mellomrom vært ei rekke uår i disse områdene i Tornedalen. Gjennom hele 1700-tallet hadde dårlige avlinger, smittsomme sykdommer og krigene mellom Sverige og Russland ført til at mange valgte å sette kursen mot Norge. Mot slutten av 1780-årene var det stadig flere kvenfamilier som i ren fortvilelse så seg nødt til å sende barna sine over til Norge med flyttsamene. Håpet deres var at barna skulle komme til norske familier og få ei bedre framtid her. Våren 1834 ble Johan Fredrik (11) og lillesøstra hans, Eva (6), sendt av gårde. Johan Fredrik endte opp i Gratangen.
De to søsknene ble med dette en del av den kvenske innvandringa av barn til Nord-Norge. Just Qvigstad skrev i 1921, i ei nyere språkform, følgende: «Merkelig er handelen med kvenske barn, som foregikk fra slutten av 1700-tallet og fram til rundt 1840 – på strekningen Balsfjord til Ofoten – særlig til Ibestad prestegjeld. De svenske flyttsamene tok, når de om våren dro over til Norge, ofte med seg barn av de fastboende, for det meste etter foreldrenes ønske, for å få de anbragt som fosterbarn i Norge.»
De norske fiskerbøndene, som ikke hadde barn selv eller trengte ekstra arbeidshjelp, «betalte» gjerne samene for fosterbarna de mottok – i form av penger, ulike varer eller husdyr. Dette var ment som en godtgjørelse for de ekstra utgiftene og arbeidet som samene hadde hatt under den lange reisa med barna over fjellene.
I 1851 giftet Johan Fredrik seg med ei kvendatter som het Berit Maria. De skulle få seks barn. Berit Maria var født i Kengis og kom med mor og far og fire søsken til Skifte i 1838.
Den første tida bodde Johan Fredrik og Berit Maria som husmenn på Strømsnes, men seinest i 1854 var de igjen kommet utover fjorden til Indre Skifte. Her flyttet de etter hvert inn i den nybygde gammen, hvor to av barna deres ble født. Paret livnærte seg som fiskerbønder.
I rundt fem år bodde Johan Fredrik og Berit Maria i gammen, før de kjøpte tømmer og bygde et lite hus lengre ned i de bratte bakkene. De arbeidet hardt og levde sparsomt etter evne. Johan Fredrik driftet også på havet.
Når hele familier kom samlet til Norge, ble kvenske kulturtrekk lettere bevart. Dette skjedde på Skifte, som etter ei tid framsto som et markert etnisk blandingsområde, med både kvensk og samisk bosetning.
Kilder:
Knutsen, Oddbjørn og Meyer, Tore: Astafjord bygdebok.Gårdshistorie. Gratangen 2. 2001
Teerijoki, Ilka: Tornedalens historia II. Från 1600-talet till 1809. Haparanda-Torneå. 1993
Qvigstad, Just: Den kvænske indvandring til Nord-Norge. 1921
Bildet av gammen er tatt i 1955 av Hans Lidman.
Oppmåling og skisser av gammen ble foretatt i 1945 av arkitekt Einar Karstad, Narvik.
I dette arbeidet brukte Karstad benevnelsene: jordgamme/sperregamme/ bælljegoatte.
Ansvarlig for tekst: Gunnar Bjørklund, Gratangen historielag.
The Peat Hut at Skifte
Johan Fredrik Mikkelsen built this peat dwelling in about 1854. He was of the Kvaens people who came from Finland and its border district with Sweden. The hut is of the Sami baelljegoahti type, i.e., of the hooked roof joist kind. During the period, the Sami people neighbours here lived in the same kind of huts.
This place Skifte is the Gratangen hamlet where we typically find what we here up north call «the meeting of three tribes» – the meeting of ethnically Norwegians with the Sami and the Kvaens people.
Johan Fredrik Mikkelsen built this peat dwelling in about 1854. He was of the Kvaens people who came from Finland and its border district with Sweden.
The hut is of the Sami baelljegoahti type, i.e., of the hooked roof joist kind. During the period, the Sami people neighbours here lived in the same kind of huts.
The octagonal main room originally had three windows, and the area of the room is roughly 16 square metres. In addition, there was an entrance area – a room called <
Johan Fredrik Mikkelsen was born in 1823 in the village of Pajala in northern Sweden. During a long time, years of crop failure had irregularly occurred in those areas of the Tornedalen valley. Throughout the 1700s, bad crops, contagious diseases, and the Swedish – Russian wars had made many head towards Norway. At the end of the 1700s, many Kvaen families decided in their despair to send their children to Norway with the nomadic Samis. The parents’ hope was that the children would come to Norwegian families and have a better future here. The spring of 1834 Johan Fredrik (then 11 years old) and his little sister, Eva (6), were sent away. Johan Fredrik ended up in Gratangen.
The two siblings consequently became a part of the Kvaen immigration of children to Northern Norway. The cultural scientist and politician Just Qvigstad wrote the following in 1921: << Strange is the Kvaen children trade that took place from the late 1700s till about 1840 – in the stretch between Balsfjord and Ofoten – especially to the parish of Ibestad. The Swedish nomadic Sami often, when going to Norway, brought with them children of the resident families, in general according to the wish of the parents, to have them placed as foster children in Norway >>.
Those of the Norwegian fishermen farmers who did not have children of their own or who needed extra hands in their activity, tended to <
In 1851 Johan Fredrik married Berit Maria, a Kvaen girl. They got six children. Berit Maria was born in Kengis, and she came with her mother, father and four siblings to this place, Skifte, in 1838. During the first period, Johan Fredrik and Berit Maria lived as tenant smallholders in Strømsnes. But later, in 1854, they had again arrived in Inner Skifte, further outwards along the fiord. After some time, they moved in into their newly built peat hut, where two of their children were born. The married couple earned a living as fishermen farmers.
They family lived in the hut for about five years, before they bought timber and built a small house further down the steep hillsides. They worked hard and lived thriftily. Johan Fredrik also was active at sea.
When whole families came together to Norway, the characteristics of the Kvaen culture more easily survived. This happened in Skifte, a place that after some time became an area of ethnic blend, with both Kvaen and Sami settlement.
Sources:
Knutsen, Oddbjørn and Meyer, Tore. 2001. Astafjord bygdebok. Gårdshistorie. Gratangen 2. Gratangen kommune, Gratangen.
Teerijoki, Ilka. 1993. Tornedalens historia II. Från 1600-talet till 1809. Haparanda – Torneå.
Qvigstad, Just. 1921. Den kvænske indvandring til Nord-Norge.
Architect Einar Karstad, Narvik measured the dimensions of the peat hut in 1945 and made sketches of it.
The photography of the peat hut was taken in 1955 by Hans Lidman.
Responsible for the text in 2023: Gunnar Bjørklund of Gratangen historielag.
Translation into English by Stein Thraning, Gratangen.
Kammi Skiftessä
Tämän asumakammin pykkäsi kvääni Johan Fredrik Mikkelsen nuoin vuona 1854. Kväänit tulthiin Suomesta ja raja-aloilta Ruottista.
Kammi oon saamelaistyyppinen koukkuorsikammi (bealljegoahti) – sen oon laitettu samhaan laihiin ko mitä saamelaisten kranniperheitten kammit olthiin tuona aikana.
Skifte oon se paikka Gratangenissa mistä oon maholista löytäät esimerkit «kolmen kansan kohtaamisesta» - niinko met täälä pohjasessa käskemä norjalaisten, saamelaisten ja kväänitten kohtaamista.
Tämän asumakammin pykkäsi kvääni Johan Fredrik Mikkelsen nuoin vuona 1854. Kammi oon saamelaistyyppinen koukkuorsikammi (bealljegoahti) – sen oon laitettu samhaan laihiin ko mitä saamelaisten kranniperheitten kammit olthiin tuona aikana.
Kaheksenkulmasessa päälomassa oli alkupöräsesti kolme klasinreikää, ja se oli 16 kvadraattia. Kammissa oli kans oma sishääntuloloma; tämän loman käskethiin porstuaksi eli kangiksi, ja siinä oli tulipesä. Porstua oli 8 kvardraattia.
Johan Fredrik Mikkelsen oli syntyny Pajalassa Ruottissa 1823. Näilä aloila Tornionlaksossa oli ollu monta katovuotta pitemällä aikavälilä. Monet päätethiin siirtyät kohti Norjaa ko huonot satovuoet, kulkutauit ja soat Ruottin ja Ryssän välilä rasitethiin heitä koko 1700-luvun aijan. 1780-luvun loppupuolela alethiin usheemat ja usheemat kvääniperheet epätoivosinna lähättämhään heän lapsia porosaamelaisten myötä Norjhaan. Het toivothiin ette lapset saatais paikan norjalaisten perheitten tykönä ja viimen pareman tulevaisuuen Norjassa. Kevväälä 1834 jutasi Johan Fredrik (11) yhessä pikkusisaren Evan (6) kans Gratangenhiin. Niin Johan Fredrik tuli tähän paikkhaan.
Näin nämät sisarukset tulthiin osaksi kväänilapsitten siirtymistä Pohjas-Norjhaan. Just Qvigstad kirjotti vuona 1921 ette: «Merkilinen oli se kväänilapsitten kauppa 1700-luvun loppupuolelta aina kiini 1840-luvule – lapset tulthiin alale mikä oon Balsfjordin ja Ofotenin välilä – olletikki Ibestadin papinpiirhiin. Ko ruottalaiset porosaamelaiset juethiin alale kevväälä, oli heilä usheen myötä talokkhaitten lapsia, joita vanhiimet itte olthiin lähätättänheet ruokkolapsiksi Norjhaan.»
Norjalaiset kalastajataloliset, joila ei ollu omia lapsia eli jokka tarvithiin enämpi apua työhön, annethiin «makson» saamelaisile näistä ruokkolapsista. Se saattoi olla rahhaa, erilaisia tinkoja eli elläimiä. Taloliset annethiin makson ko het haluthiin hyvittäät net kulut ja vaivan mitä saamelaisila oli ollu pitkästä matkasta lapsitten kans yli vaaroitten.
Vuona 1852 nai Johan Fredrik kväänityttären Berit Marian. Het saathiin kuusi lasta. Berit Maria oli syntyny Kangoksessa ja tuli Skiftheen vuona 1838 hänen muorin, faarin ja neljän muun sisaruksen kans. Ensisti Johan Fredrik ja Berit Maria asuthiin laikkopuunina Strømsnesissä, mutta viimistäki vuona 1854 olthiin het tulheet ulos vuonole Indre Skiftheen. Sielä het siirythiin aikaa myöten uutheen kammhiin, missä heile syntyi kaksi lasta. Pari eli kalastajatalolisina.
Johan Fredrik ja Berit Maria asuthiin kammissa suunilheen viisi vuotta. Sitte het ostethiin hirsiä ja pykäthiin huonheen pystyluokkitten alle. Het olthiin kovat tekemhään työtä ja elethiin vaanasti. Johan Fredrik triivasi kans merelä.
Ko usheemat perheet tulthiin yhessä Norjhaan, heän oli helpompi säilyttäät kväänitten kulttuurin. Niin se kävi kans Skiftessä, josta tuli monietninen ala. Sielä asuthiin kväänit ja saamelaiset yhessä.
Kaltiot:
Knutsen, Oddbjørn og Meyer, Tore: Astafjord bygdebok.Gårdshistorie. Gratangen 2. 2001
Teerijoki, Ilka: Tornedalens historia II. Från 1600-talet till 1809. Haparanda-Torneå. 1993
Qvigstad, Just: Den kvænske indvandring til Nord-Norge. 1921
Bildet av gammen er tatt i 1955 av Hans Lidman.
Oppmåling og skisser av gammen ble foretatt i 1945 av arkitekt Einar Karstad, Narvik.
I dette arbeidet brukte Karstad benevnelsene: jordgamme/sperregamme/ bælljegoatte.
Ansvarlig for tekst: Gunnar Bjørklund, Gratangen historielag.
Oversettelse: Kvensk institutt, Børselv
Goahti Skiktas
Goahti huksejuvvui kveana Johan Fredrik Mikkelsenis sullii 1854:s. Kveanat bohte Suomas ja rádjaguovlluin gaskal Suoma ja Ruoŧa. Goahti lea sápmelaš bealljegoahti – seammalágán goahti go dain eará bearrašiin Skiktas dan áigge.
Skikta lea dat giláš Rivttágis gos gávdná čielgaseamos ovdamearkka das maid davvin gohčoda “golbma čearddaid deaivvadeapmi” – deaivvadeapmi gaskal dážaid, sápmelaččaid ja kveanaid.
Goahti huksejuvvui kveana Johan Fredrik Mikkelsenis sullii 1854:s. Goahti lea sápmelaš bealljegoahti – seammalágán goahti go dain eará bearrašiin Skiktas dan áigge. Dat gávccičiegat váldolatnja, mas álggos ledje golbma láse, lea sullii 16 njealjehasmehter stuoris. Goađis lei ovdal laktavisttaš gos lei gievkkan ja uvdna. Latnja lei gávcci njealjehasmehter stuoris.
Kveanat bohte Suomas ja rádjaguovlluin gaskal Suoma ja Ruoŧa. Johan Fredrik Mikkelsen riegádii 1823:s Pajalas davvin Ruoŧas. Sii ledje gaskkohagaid rahčan goavvejagiin guhká dáin guovlluin Duortnus. Olles 1700-logus ledje ollugat geat baicca johte Norgii heajus ealáhagaid ja njoammudávddaid dihte. Dasa lassin lei dilli váttis sođiid gaskal Ruoŧa ja Ruošša dihte. 1780-jagiid loahpas ledje dađi eanet kveanabearrašat geat sáddejedje mánáideaset Norgii johttisápmelaččaiguin. Sii sávve buoret boahtteáiggi sin mánáide norgga bearrašiin. Johan Fredrika (11) ja su unnaoappáža Eva (6) váhnemat vuolggaheigga sudno giđđat 1834:s. Rivttát šattai dasto Johan Fredrika ođđa ássanbáiki.
Oappážaguovttis vieljažin ledje golbma dain kveanamánáin geat fárrejedje davvi Norgii. Just Qvigstad čállá 1921:s ná: “Lea imaš movt lonohalle kveanamánáid 1700-logu loahpas gitta sullii 1840:ii – gaskal Báhccavuona ja Ufuohttá – erenoamážit Ivvárstádik báhpasuohkanii. Ruoŧabeal johttisápmelaččat válde dávjá mielde dáloniid mánáid jođidettiin Norgii. Eanaš váhnemiid sávaldat lei ahte mánát galge beassit bajásšaddat biebmománnán Norggas.”
Norgga guolásteaddjit, geat ledje mánáheapme dahje geas lei dárbu lassi veahkkái, “mákse” sápmelaččaid biebmománáid ovddas – ruđain, eará gálvvuiguin dahje šibihiiguin. Oaivvil lei bálkáhit sápmelaččaid goluid ja rahčamuša go ledje mánáiguin johtán guhkás váriid badjel.
Johan Fredrik náitalii 1851:s kveananieiddain gean namma lei Berit Maria. Soai oažžuiga guhtta máná. Berit Maria riegádii Kengisis ja bođii iežas áhčiin ja etniin ja njeallje oappážiiguin Skiktai 1838:s. Álggos oruiga Johan Fredrik ja Berit Maria dálonin Strávvenjárggas, muhto easkka 1854:s bođđiiga fas siskkit Skiktai. Dađistaga soai fárriiga ođđa goahtái, gos guokte máná riegádeigga. Soai barggaiga guovttá guolásteaddjin. Johan Fredrik ja Berit Maria oruiga goađis sullii vihtta jagi ovdalgo huksiiga ođđa visoža dain ceakkus luohkáin veahá dobbelis. Soai barggaiga garrasit ja sesttiiga nu ollu go nákciiga. Johan Fredrik barggai maid mearas. Go olles bearrašat čohkánedje Norgii, de kveana kulturdovdomearkkat seailluhuvvo. Nu dáhpáhuvai Skiktas gos ledje sihke sámi ja kveana orohagat ja mii dađistaga šattai guovlu gos sierra čearddalašvuođat seaguhedje.
Gáldut:
Knutsen, Oddbjørn ja Meyer, Tore: Astafjord bygdebok.Gårdshistorie. Gratangen 2. 2001
Teerijoki, Ilka: Tornedalens historia II. Från 1600-talet till 1809. Haparanda-Torneå. 1993
Qvigstad, Just: Den kvænske indvandring til Nord-Norge. 192
1 Govva goađis lea govvejuvvon 1955:s Hans Lidmanis.
Arkiteakta Einar Karstad Áhkánjárkkas lea 1945:s sárgon ja mihtidan goađi. Karstad anii doahpagiid: jordgamme/sperregamme/bælljegoatte.
Teaksta vásttolaš: Gunnar Bjørklund, Rivttága Historjájoavku
Jorgaleaddji lea Sunná Kielland Einejord